Jus og sosiale medier

Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, herunder å delta i sosiale nettverk. Facebook er kanskje mest vanlig, men også twitter, Instagram, Snapchat og YouTube har samme formål.

Slike medier har endret på måten vi kommuniserer på, både i hverdagen og i jobbsammenheng.  Sosiale medier brukes til å kommunisere med andre brukere, men også til nyhetsformidling, i markedsføring, ved politiske ytringer og i offentlig informasjon osv.

Veien fra tanke til formidling er kort sett i denne sammenheng. Innholdet er ikke nødvendigvis alltid like gjennomtenkt samtidig som budskapet kan nå et stort antall lesere umiddelbart. Det blir dermed svært viktig å tenke grundig gjennom hva som kommuniseres og deles.

I et arbeidsforhold blir dette svært viktig.  En ytring kan skape problemer for både arbeidsgiver og den ansatte selv. I ytterste konsekvens kan en slik ytring gi grunnlag for arbeidsrettslige sanksjoner i form av en oppsigelse eller i verste fall en avskjed.

Spørsmålet blir da hvor grensen går for noe slikt, eller sagt på en annen måte – Hvordan begrenser arbeidstakers lojalitetsplikt den ansattes ytringsfrihet i sosiale medier?

Alle personer (også enhver arbeidstaker ) er i utgangspunktet godt beskyttet av den grunnlovfestede ytringsfriheten vi har i Norge. Ytringsfrihet er en menneskerettighet hjemlet i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Her er det viktig å presisere at Grunnloven beskytter den ansattes rett til å uttale seg på egne vegne. Når det gjelder ytringer på vegne av virksomheten, står arbeidsgiver derimot fritt til å bestemme hvem som skal uttale seg om hva.

Hovedregelen om ytringsfrihet står fast selv om uttalelsene er kritiske mot arbeidsgiver eller virksomheten. Arbeidstakers ytringsfrihet begrenses imidlertid av den lojalitetsplikt enhver arbeidstaker har overfor arbeidsgiver i et arbeidsforhold.

Et utslag av lojalitetsplikten er for eksempel at den ansatte ikke må uttale seg på en måte som skader virksomhetens interesser eller aktiviteter. Brudd på lojalitetsplikten kan medføre sanksjoner fra arbeidsgiver som avskjed eller oppsigelse.

Om en ytring er illojal, avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering der en rekke momenter kan få betydning.  I vurderingen må hensynene bak lojalitetsplikten veies opp mot hensynene bak ytringsfriheten. Sentrale momenter i vurderingen vil være ytringens innhold og form, om ytringen kan forveksles med arbeidsgivers standpunkt, forholdet til den ansattes funksjon, formålet med ytringen og ytringens skadepotensiale.

Arbeidsavtalen, instrukser mv. fra arbeidsgiver vil ofte si noe om innholdet i lojalitetsplikten. Mange virksomheter har også egne retningslinjer for de ansattes bruk av sosiale medier. Slike retningslinjer kan være nyttige og bidra til forutsigbarhet og ryddighet for begge parter.

Dersom en ytring i sosiale medier blir ansett som illojal, vil dette kunne medføre at arbeidsgiver kan gi sanksjoner. Sanksjoner kan være at man gir arbeidstakeren en advarsel eller beslutter at forholdet er så alvorlig at man gir vedkommende en oppsigelse eller avskjed.

Det som kan være et større problem, er de gangene ytringene går direkte ut over enkeltpersoner eller grupper, f.eks. i form av mobbing, rasisme og trusler. I slike tilfeller kan ytringen bli vurdert som straffbar.

Straffeloven §§ 263 og 264 (tidl. § 227) rammer trusler og fastslår at en kan idømmes bøter eller fengsel dersom en «…i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt…».  Gjennom mobbing kan det komme ytringer som «jeg skal banke dritten ut av det stygge trynet ditt» eller «du må faen meg passe deg eller så …».  Disse uttalelser vil kunne være straffbare etter disse bestemmelsene. Medvirkning til slike uttalelser også straffbart. Dersom det kun er én person i en gruppe som kommer med trusler, mens de andre i gruppen støtter opp om trusselen, vil de andre kunne dømmes på lik linje med den som rent faktisk ytrer trusselen.

Bestemmelsen i straffelovens § 267 (tidl. § 390a) verner om privatlivets fred og fastsetter at «…den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.  Uttalelser som ikke er alvorlige nok til å være en trussel etter straffeloven, vil fort kunne komme inn under denne straffebestemmelsen. Bestemmelsen omhandler også plagsom og hensynsløs oppførsel.

Bestemmelsen i strl. § 185 (tidl. § 135a) fastsetter at «…den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring…» kan straffes med bøter eller fengsel (som ytring regnes også bruk av symboler).  Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne. En trenger ikke være mye inne på sosiale medier for å se at det er svært mange rasistiske ytringer.

Flere ytringer som blir lagt ut på sosiale medier, har konkrete mottakere. En kan imidlertid fort miste eierskap over egne ytringer så snart de blir lagt ut på sosiale medier fordi de deles videre. Den som deler en slik ytring er også ansvarlig for innholdet. Det er viktig å huske. En ytringer som en selv formidler, kan derfor rekke lenger enn det en selv hadde tenkt i utgangspunktet. Dette understreker igjen det faktum at en skal være varsom med hvilke ytringer en velger å dele på sosiale medier.

Avslutningsvis kan det settes opp noen punkter som den enkelte bør vurdere og tenke gjennom før ytringer publiseres eller deles på sosiale medier.  Sosiale medier er med bakgrunn i overnevnte altså ikke et grenseløst ytringsforum. Konsekvensene kan bli alvorlige.

  • Er du sikker på at du ønsker å dele dette med ”hele verden” for ”alltid”?
  • Finnes det en god grunn til å publisere eller dele dette?
  • Publiserer eller deler jeg som privatperson eller på vegne av noen andre, for eksempel en arbeidsgiver eller en organisasjon?
  • Publiserer eller deler jeg noe som gjelder påstander, kritikk eller anklager mot navngitte personer etc.? I så fall, er det dekning for det og har dette noe i offentligheten å gjøre?
  • Står jeg egentlig for det jeg skriver og eller deler?

Dersom du har spørsmål knyttet til arbeidsrettslige forhold som omtalt kan du ta kontakt med oss.